Hei!

‍

Mitt navn er Mathias og jeg går mitt siste semester på min bachelor i Geovitenskap, retninggeologi. Dette semesteret har jeg valgemnet Geopraksis hvor jeg har vært så heldig å blitt utplassert i praksis i Bergen kommunes plan- og bygningsetat. I dette blogginnlegget vil jeg snakke om hvilke forventninger jeg hadde til mitt praksis-opphold, hvordan/om de har innfridd, hvilke arbeidsoppgaver jeg ble satt til å gjøre, samt hva jeg tenker rundt min kompetanse, og hvordan jeg ønsker å bruke denne i neste praksisperiode.

I forkant avpraksisoppholdet hadde jeg forventninger til både sosial trivsel i tillegg til at det vi skulle arbeide med var interessant og relevant. Det sosiale har innfridd ved at man alltid blir møtt med et smil, og har hyggelige samtaler. Folk ønsker alltid å hjelpe om man spør om noe. Bordtennisbordet er også et fint sted å sosialisere seg, om man skulle trenge en pause fra jobbingen.

Arbeidsoppgaven vi ble gitt for den første uken av praksisoppholdet var å komme med en idé som kunne brukes til å lage et kart som kunne brukes for å nå kommunens klimamål. Vi kom etterhvert frem med en idé angående geotermisk energi som vi på fredagen skulle pitche foran en gruppe personer fra miljøetaten og etaten for landbruk. Dette var en spennende, og lærerik erfaring. Den faglige forventningen ble derforogså innfridd, selv om at vi ikke fikk jobbet så mye med GIS-analyser denne første uken.

Ut i fra de erfaringene jeg gjorde meg den første praksisuken, kan jeg se at min erfaring og kompetanse innen GIS er nyttig, og brukes til å løse forskjellige problemløsninger. Jeg ble inspirert av hvor mye som er mulig å gjøre, og oppgaver som kan løses med GIS. Dette er noe som gir motivasjon til å forbedre mine kunnskaper i programmet. Det er også noe av grunnen til at jeg ser fremtil den nye praksisperioden hvor jeg kan bruke GIS-programmet til å løse forskjelligeoppgaver.

‍

Min tid i praksis etter tre uker hos Bergen kommune

‍

Arbeidsoppgaven vi ble satt til å gjøre gjennom praksisperioden var å finne og lage noen løsninger for å få Bergen kommune mer bærekraftig.

Den første perioden i uke 8 ble vi satt til å se bredt på oppgaven. Da satt jeg og Knut Henrik, som jeg var i praksis med sammen og grublet over hva vi skulle gjøre for å løse oppgaven. På slutten av uken hadde vi laget en presentasjon som vi presenterte for noen andre i noen andre etater i Bergen kommune for å høre hva de tenkte om det vi hadde fordypet oss i, som var geotermisk energi. Vi valgte geotermisk energi fordi vi følte dette var noe vi kunne ha noe mer kompetanse om enn andre.

‍

Da den andre praksis perioden begynte, og vi skulle begynne konkret på oppgaven vi var satt til å gjøre i ArcGIS, fikk vi et innblikk i alle verktøyene vi kunne bruke. Vi bestemte oss da for å lage flere forskjellige kart som kunne hjelpe Bergen kommune å nå deres bærekraftsmål – et solkart, et vindkart og et geotermisk kart. Disse skulle senere benyttes i en kartfortelling som på en ryddig måte ville vise hvordan kartene var, og hva som var formålet med dem.

‍

Oppgaven min omhandlet hovedsakelig solkartet. Å jobbe med dette kartet var spennende, men omfattende. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle starte, men etter å ha googlet litt, i tillegg til å snakke med flinke folk jeg jobbet med fikk jeg til slutt laget et kart jeg er nokså fornøyd med (Bilde 1). Sammen med Knut Henrik, som hovedsakelig jobbet med vind- og geotermisk kart fikk vi laget en kartfortelling vi ble veldig fornøyd med.

‍

ArcGIS Story maps: Bergens fremtidige energiløsninger

Linken til denne fortellingen: https://kart.bergen.kommune.no/portal/apps/storymaps/stories/a4f05990aac84db2a64ef4d428d54ce5

‍

‍

‍

Mellom all jobbingen på kontoret var det befriende med et bordtennisbord rett utenfor som vi spilte en del på (Bilde 2).

‍

‍

Plan- og bygningsetaten til Bergen kommune har stort behov for GIS-kompetanse. Jeg tok emnet GEOV205 hvor man lærer ArcGIS nokså bra. Dette var noe jeg fikk stor nytte for de ukene jeg var i praksis. ArcGIS kan være svært omfattende om man ikke har noe kompetanse med det fra før. Derfor var det veldig betryggende å vite de grunnleggende kunnskapene i programmet.

‍

I løpet av praksisperioden har jeg hatt flere faglige problemstillinger. Det største varm nok mengde data som ble brukt og prosessert i ArcGIS-programmets verktøy. Den ene dagen kjørte jeg et verktøy som brukte over tre timer å kjøre, men som «kræsjet» ved 100% (Bilde 3). Dette lærte jeg fort at var på grunn av mengden data vi kjørte gjennom verktøyet var så stor. Dette var ikke noe vi lærte mye om i GEOV205, og som jeg dermed ikke hadde mye kompetanse på.

‍

‍

Det overrasket meg at det var så mange forskjellige typer av GIS. Mange av disse ble brukt i forskjellige problemstillinger. Det overrasket meg også at folk var spesialisert på mange forskjellige GIS-typer, om vi trengte hjelp til noe, ble vi ofte videresendt til noen som kunne «stoffet» enda bedre.

‍

Jeg har lært mye gjennom disse ukene i praksis, både faglig og hvordan en normal jobb faktisk foregår. Jeg har også lært at ting faktisk ikke alltid går etter planen i løpet av en arbeidsdag, og at man ofte ikke får gjort mye med det. Dette er noe jeg vil ta med meg videre i studiet, og en eventuell master-periode.

‍