Praksis hos Omya Hustad Marmor - Anton Fillipov

GeoPraksis
Jun 14, 2024
By:
This is some text inside of a div block.
This is some text inside of a div block.
Skrevet av:
Anton Fillipov

Hva jobber en gruvegeolog med?

Det er lett å tenke at en gruvegeolog sitter hele tiden i ei gruve og sier andre hvor de skal ta ut malmen. Men det stemmer ikke helt med virkeligheten. Å være i ei gruve er selvfølgelig en stor del av jobben som må gjøres regelmessig, men det er også en del kontorarbeid som må gjøres for å nå de beste resultatene. Jeg heter Anton, og jeg skal fortelle om hverdagen min hos Omya Hustadmarmor avd. Hammerfall.

Omya er en verdensledende produsent av industrimineraler, først og fremst karbonatmineraler. I Hammerfall utvinnes det dolomittmarmor som er kjent for sin hvithet. Dolomitten har en del forskjellige bruksområder, fra landbruk og mat til bygg og konstruksjon. Sikkerhet spiller en stor rolle i selskapet, og det er en rekke regler man må følge når man er på anlegget. Vi måtte ha en obligatorisk sikkerhetsopplæring før vi kunne få lov til å være med på anlegget og i gruva. I gruva så vi at sikkerheten blir tatt på alvor. Det finnes blant annet flere redningscontainere i flere deler av gruva som kan brukes i tilfelle av en brann. Ventilasjon er også viktig fordi noen av maskinene bruker diesel (selv om de fleste er elektriske), og fordi det dannes en del gasser etter sprengning som må fjernes før man kan fortsette arbeidet.

Som nevnt tidligere, er det viktig at en geolog besøker gruva regelmessig. Det kan gjøres en del forskjellige oppgaver mens man er der, vi har for eksempel kartlagt en del av en ort (ort er en gruvegang som ikke kommer ut i dagen direkte). For å kunne kartlegge var det viktig at vi kunne utføre ulike geologiske målinger, nemlig målinger av strøk og fall. Det vi målte var mørke lag som er lett å se på de hvite dolomittveggene. De mørke lagene kan enten være mørkere dolomittbånd eller lag av biotitt. En av forskjellene mellom de to lagene er at mørk dolomitt har stort sett samme orientering som den hvite, mens biotitt opptrer ofte i andre retninger. Biotitt danner svakhetssoner i fjellet som kan føre til ustabilitet, i tillegg til at det er et av de uønskede mineraler i produksjonen. Det er derfor ekstra viktig å kartlegge biotitten, for å kunne modellere hvor biotittlaget går.

Men det er ikke alltid man må være i gruva for å kunne lage modeller, det kan også brukes kjerneprøver. Kjerneprøver er ekstremt viktige når det kommer til planlegging av ei gruve. De kan brukes for å forutsi hvor de ulike lagene går, både gode dolomittlag og uønskede biotittsoner. Kjernelogging er en litt tidskrevende prosess, men resultatene er ganske viktige. For å kunne jobbe med det effektivt må man kunne skille ulike mineraler fra hverandre. Det er ikke så mange forskjellige mineraler som finnes i dolomittlagene, men det var viktig at vi så variasjoner i kvaliteten av selve dolomitten. Kjerneprøver kan også analyseres kjemisk. For å gjøre det må de først splittes i to. Når prøvene er splittet, blir den ene halvparten bevart for senere bruk mens den andre blir analysert. Resultatene som man får fra kjerneloggingen blir plottet i et dataprogram, og når flere er plottet kan man begynne å se hvordan lagene henger sammen og lage ulike modeller av forekomsten for å så planlegge videre drift. Det vi logget under praksisperiodene stemte ganske godt med tidligere modeller.

Praksis hos Omya Hustad Marmor - Anton Fillipov

Andre bloggartikler

Stay in the Loop!
Join our mailing list for our newsletter.

Educational Resources

No items found.

Last ned filer

No items found.