Hei!

Jeg heter Johannes Kraggerud og går siste semester på bacheloren min i geologi på UiB. Velkommen skal dere være til det første av to blogginnlegg angående min praksisperiode hos NGU i Trondheim. Blogginnlegg nummer to kommer når praksisperioden min er over.

‍

I uke 6 var jeg og Martin hos NGU i Trondheim og for de som ikke vet så står NGU for «Norges geologiske undersøkelse». Det er en norsk statlig etat som utfører geologisk kartlegging, undersøkelse og informasjonsarbeid for å kunne øke kunnskapen rundt geologi, berggrunn og mineralressurser i Norge. NGU har også ansvar for overvåkning og kartlegging av geologiske farer slikt som skred, ras og flom her i landet.

‍

NGU jobber mye med kartlegging, noe som er veldig spennende. Jeg ønsket praksis hos NGU fordi jeg ville se hvordan det er å jobbe med kartlegging og om det er noe for meg med tanke på jobb i fremtiden. Jeg ønsket å få et innblikk i jobbhverdagen på en arbeidsplass som i hovedsak driver med geologi og kartlegging. Dette kan være noe jeg ser for meg i jobbsammenheng i fremtiden og det var derfor et fint sted for min del å ha praksis.

‍

I Trondheim så forventet jeg å se eksempler på hvordan en arbeidshverdag ser ut for en person som jobber hos NGU. Jeg forventet også å få kunne se og gjennomføre arbeidsoppgaver som en ansatt hos NGU jobber med i hverdagen.

‍

Jeg føler absolutt at NGU har innfridd forventningene og jeg gleder meg veldig til de neste ukene i praksis.

‍

I løpet av den første arbeidsuken så gjennomførte vi diverse ulike oppgaver. De tre første dagene så jobbet vi med «spør en geolog» spørsmål som personer rundt om i landet har sendt inn til NGU. Her jobbet vi med skriftlige svar, men vi jobbet også med muntlige svar i form av en video.

‍

Det er mange som sender inn spørsmål til NGU og lurer på hvilken stein de har funnet. For oss geologer så er det vanskelig å svare på hvis vi bare har et bilde å gå etter. Derfor lagde vi forskjellige informative videoer der vi viste enkle oppgaver som folk der hjemme kan gjøre for å finne ut av hvilken stein de har funnet uten å måtte sende bildet til NGU. Dette er enkle oppgaver som å sjekke hardhet med en kniv eller magnetisme med en magnet.

‍

Før jeg kom til Trondheim så var jeg redd for at GiS kunnskapene mine ikke ville være gode nok, men jeg oppdaget etter hvert at jeg kunne mer enn nok til å gjennomføre oppgavene jeg ble satt til. Vi jobbet ikke ekstremt mye med GIS under den første arbeidsuken, men tror vi skal jobbe mer med det senere i praksisperioden. Da håper jeg å få utviklet kunnskapene mine i GIS og samtidig få bruk for de jeg allerede innehar.

‍

Min tid i praksis etter tre uker hos NGU

‍

Hei bloggen!

I løpet av praksisperioden så har vi gjennomført en rekke ulike arbeidsoppgaver. Vi har jobbet en del med formidling i form av «spør en geolog» spørsmål. Her kan folk rundt om i landet sende inn spørsmål de lurer på, og vår oppgave var å svare på disse spørsmålene etter beste evne. Et spørsmål som ofte går igjen, er «hvilken stein har jeg funnet». For å gjøre det mulig for folk å finne ut av dette på egenhånd, lagde vi noen videoer hvor vi viste hvordan man kan finne ut av ulike egenskaper hos bergarten, som magnetisme, hardhet og tetthet.

En annen arbeidsoppgave vi hadde, var kartlegging i GiS. Her la vi inn informasjon i databaser slik at NGU kan få denne informasjonen ut i kartene sine. Her la vi inn diverse berggrunns data som vi fant på tidligere kartlag. Vi hadde også en arbeidsoppgave i samarbeid med samfunnsgeologien. Her brukte vi xrf scannere til å måle mengden av ulike stoffer i fylittprøver. Her så vi spesielt etter mengden uran. Her scannet vi prøvene, la inn tallene i et dokument og valgte til slutt ut tynnslip. Den siste arbeidsoppgaven vi hadde handlet om forkastninger og forkastningsdata. Her gikk vi gjennom gamlefeltbøker og la inn data i en database. Her la vi inn koordinater, datoer, lokasjoner og forkastningsdata.

‍

Hos NGU så jobber de med alle aspekter innenfor geologien. Kompetansen jeg har tilegnet meg gjennom studiet kommer dermed godt til nytte hos denne bedriften. De har mange forskjellige avdelinger som jobber med forskjellige ting. De ulike avdelingene jobber med ting som vi også har jobbet med på studiet og kompetansen kommer dermed godt til nytte. Fag som mineralogi, fysikk og kjemi har alle sin egen avdeling på NGU. Kompetansen jeg har tilegnet meg så langt på studiet er relativt generell innenfor disse fagene, men de kommer helt klart til sin rett på NGU.

‍

Når det kommer til faglige problemstillinger så har nok det vanskeligste vært at den kunnskapen vi har fått bruk for gjennom arbeidsoppgavene, er kunnskap vi tilegnet oss helt i starten av studiet. Altså den kunnskapen vi har dratt nytte av gjennomperioden, er kunnskap vi tilegnet oss i løpet av det første semesteret/året på studiet. Denne kunnskapen måtte graves frem litt i starten, men det gikk bedre etterhvert. En annen ting som var litt vanskelig i starten var GiS. Det er ikke noe vi har jobbet så mye med på studiet, men dette gikk også veldig fint etter at vi hadde fått jobbet litt med det.

‍

Det som overrasket meg mest med NGU var mengden GiS kunnskaper som man bør inneha hvis man skal jobbe på en plass som dette. Jeg visste fra før av at NGU driver med mye kart og diverse, men hadde ikke sett for meg at GiS var en såpass relevant kunnskap å skulle ha. I løpet av denne praksisperioden har jeg lært mye om hvordan en vanlig hverdag ser ut for en geolog på NGU. Jeg har lært nye måter å kunne formidle min geologiske kunnskap til personer som ikke sitter med den samme kunnskapen. Det er nok også disse to tingene jeg sitter igjen med etter oppholdet. Det å ha fått et innblikk i jobbhverdagen har vært en fin erfaring. Det samme gjelder formidling av kunnskap, noe jeg kommer til å få bruk for i fremtiden.